KL103: 4 — Livets absurditet uten Gud

 

Denne leksjonen tar for seg materialet i Craig, Reasonable Faith, kap. 2. Se også materiale til kapittel 2 på Reasonable Faith Tools, samt audio eller video materiale.

Innledning

Ethvert livssyn har apologetiske utfordringer i dette å måtte forholde seg til spørsmål, innvendinger og alternativer. Noen problemstillinger synes imidlertid å være mer sentrale enn andre i møtet mellom ulike livssynsperspektiv. En klargjøring av disse og hvordan de er blitt møtt med utgangspunkt i det kristne livssynets apologetikk, er derfor av stor relevans inn i samtidens livssynsmangfold. På bakgrunn av dette gir KL103 en grunnleggende innføring i sentrale grunntema for kristen apologetikk.
Denne leksjonen stiller spørsmålet: Hva er menneskets dypeste problem? Craig plasserer spørsmålet inn i en etter-kristen kontekst: Hva er menneskets verdi i universet dersom Gud ikke finnes? Dette spørsmålet bør drøftes før man går inn på de positive argumentene for Guds eksistens. Her spør vi: Hva er de logiske konsekvensene av å anta at Gud ikke finnes?

 

Aktualisering

Som en oppvarming til temaet Kan du se noen klipp fra Monty Python’s The Meaning of Life, f.eks. dette. Se gjerne også andre klipp fra samme filmen. Denne gjengen er spesialister på ironisk humor, men bak ironien ligger ganske klare budskap om hva livet og mennesket er, – og ikke er. Det er i stor grad en kritikk av tradisjonelle forståelser av mennesket og livets mening.

  • Hva sies i klippene om livets mening?
  • Hva vil du bekrefte av påstandene i filmen, og hva vil du utfordre?
  • En av de sentrale personene i filmen John Cleese har uttalt at han har vært tiltrukket av buddhismen som livssyn. Finnes der koblingen mellom filmens ideer og buddhismens?

 

Hoveddel: Livet uten Gud: hva er følgene?

Denne måten å argumentere på er ganske ny i apologetikken, og er spesielt utviklet hos tenkeren Francis Schaeffer. Det er et av de forsømte områdene for mye moderne apologetikk, og kanskje en av nyttigste områdene å arbeide grundig med i møte med moderne og postmoderne mennesker. Her henviser vi ikke til kristne tenkere og kristne fakte, men til ikke-kristen tenkere. Vi prøver ikke å presse på dem «vår logikk», men å vise dem den indre logikken i å faktisk avvise Guds eksistens.

Her gjøres noe altså helt annet enn å vise at kristendommen er sann: Man prøver å vise de logiske konsekvensene for menneskelivet dersom kristendommen ikke er sann. Mye av argumentene er hentet fra den moderne ateistiske eksistensialisme. De 4 sentrale kristne tenkerne herfra er Blaise Pascal, Fyodor Dostoyevsky, Søren Kierkegaard og Francis Schaeffer.

Refleksjonsspørsmål:

  • Beskriv kort hvordan hver av disse beskriver menneskets situasjon uten Gud.

 

Ateisme – i teorien

Craig hevder at Guds eksistens er avgjørende for å kunne fastholde

  1. Livets mening (har livet mitt noen betydning ytterst sett?)
  2. Livets verdi (finnes der en ytterste standard for rett og galt?)
  3. Livets mål (hvilken nytte har livet mitt? Er det noen framtid, eller ender det opp i ingenting?)

Merk deg at det snakkes ikke om at ateistene ikke kan oppleve personlig «mening» i sine liv. Det som fokuseres her er om det ytterst sett kan være noen objektiv mening i livene våre når universet i seg selv ikke har noen-. Knytt her an til det du ellers kjenner til om livssynene nihilisme. naturalisme og eksistensialisme: Hva sies her om objektiv mening og moral i universet?

Refleksjonsspørsmål:

  • Summer for deg selv Craig sine argumenter på hvert av punktene, og vurder hvordan du selv ville formulert dette i møte med en (ikke-kristen) venn.
  • Se innom noen (seriøse) ateistiske nettsider og se hvordan disse spørsmålene behandles. Hva sies om mening, om moral og om

 

Ateisme – i praksis

Han beskriver først de logiske (teoretiske) konsekvensen av ateismen for hvert av områdene. Her er mye nyttig stoff for apologetikken. Deretter viser han hvordan ateistenes forsøk på å leve med dette (i praksis) fører til mange inkonsekvenser. Han hevder at ateisten må være enten konsekvent eller lykkelig. Er han konsekvent, da er han ulykkelig. Om han er lykkelig, er det fordi han ikke er konsekvent (s.78)

 

Refleksjonsspørsmål:

  • «En ateist måvelge mellom å være konsekvent (logisk) eller lykkelig.» Hvordan vurderer du den påstanden?
  • Craig hevder selv at hans argument for moralske absolutter (nr 2 over) har vært den nyttigste i hans akademiske kontekst (se s. 87). Hvordan vurderer du argumentene på hvert av disse områdene? Hvor nyttig er denne apologetikken i din kontekst?
  • Hvor viktig tenker du denne formen for «negativ apologetikk» er? Begrunn svaret.
  • For dem som har tatt KL101: Ser du noen forbindelse mellom denne negative apologetikken og Nick Pollards «positive deconstruction«?

 

Andre ressurser

Se også forelesningen Livets absurditet uten Gud.