KL103: 3 — Om Guds eksistens

 

Denne leksjonen tar for seg materialet i Craig, Reasonable Faith, kap. 3 og 4. Se også materiale til kapittel 3 og 4 på Reasonable Faith Tools, samt audio eller video materiale.

 

Innledning

Ethvert livssyn har apologetiske utfordringer i dette å måtte forholde seg til spørsmål, innvendinger og alternativer. Noen problemstillinger synes imidlertid å være mer sentrale enn andre i møtet mellom ulike livssynsperspektiv. En klargjøring av disse og hvordan de er blitt møtt med utgangspunkt i det kristne livssynets apologetikk, er derfor av stor relevans inn i samtidens livssynsmangfold. På bakgrunn av dette gir KL103 en grunnleggende innføring i sentrale grunntema for kristen apologetikk.
Denne leksjonen stiller spørsmålet: Eksisterer Gud? Mange i dag tenker det er umulig å bevise at Gud eksisterer. Spørsmålet om Guds eksistens sees da på som et som et personlig trosspørsmål som den enkelte må velge å tro eller ikke. De siste 50 år har det vært en stor interesse for «naturlig teologi» blant filosofer og teologer. Det er den delen av teologien som forsøker å gi gode grunner for å tro på Guds eksistens uten å skulle ta hensyn til autoritative åpenbaringer. Denne leksjonen dekker to kapittel i William Lane Craig sin bok Reasonable Faith, ( kap 3 og 4) som begge har som hovedtema Guds eksistens. I disse to kapittlene presenterer Craig ulike Gudsbevis. Han gir oss en grunndig innføring i bakgrunn for bevisene, innvendinger mot dem, samt gir oss sine egne argumet og sitt eget forsvar av argumentene.

 

Aktualisering

Våren 2010 lagde en av Sveriges rikskjendiser Jonas Gardell en serie på svt1 kalt Åh, Herregud! Han sier at han «har praktisk talt bevist at Gud ikke eksisterer». Likevel fremstår han som kristen. Han hevder han «kan ikke la være å tro.»

  • Hva tror du Gardell legger i begrepet «tro»?
  • Hva tenker du om hans påstand at han «har praktisk talt bevist at Gud ikke eksisterer»?

Det kan være interessant her å se på en av de fremste nålevende ateistiske filosofene som endret sitt syn påGuds eksistens i 2004. Mange ateister ble opprørt, men i boken There is a God. How the World’s Most Notorious Atheist Changed His Mind, begrunner han filosofisk sin overgang fra ateisme til teisme. Du kan lese Peter S. Williams artikkel om dette, og hvordan Flew vurderer Dawkin`s bok The God Delusion. Dette hjelper oss til å huske på at det finnes ulike typer ateister, og at noen har gitt opp sin ateisme på grunn av argumenter. (Har kan vi jo også henvise til C.S.Lewis sin overgang til teisme.)

 

Hoveddel

Bibelen og Guds eksistens.

Finnes det argument for Gud i Bibelen? Om vi med argument mener formelle filosofiske argument så er svaret nei. De bibelske tekstene argumenterer ikke for Guds eksistens på den måten. De utgår fra Gud som tilværelsens grunnfaktum. Dette fraværet av formelle argumenter for Guds eksistens i Bibelen beror ikke på at Guds eksistens er utydelig eller umulig å rasjonelt forklare; den beror på at Guds eksistens er selvfølgelig. Denne innstillingen – at Guds eksistens kan tas for gitt – forklares på minst tre måter i Bibelen.

  • Skapelsen peker i retning av Gud: Ps 19:2-5, Apg 14:17, Rom 1:19-20.
  • Mennesket peker i retning av Gud: 1 Mos 1:26-27, Ps 8:6, Rom 2:14-15.
  • Historien peker i retning av Gud: Jes 42:9, 48:3, 6, Apg 17:30-31.

Refleksjonsoppgave

  • Studer bibeltekstene og formuler på hvilken måte de forklarer Guds eksistens.

 

1. Negativ argumentasjon for Guds eksistens

Craig presenterer fire kristne tenkere som ”explores the disastrous consequences for human existence, society and culture if Christianity should be false”, s. 72. Med disse fire tenkerene som bakgrunn, fører Craig ressonnement på tre ulike områder. Han hevder at det uten Gud ikke finnes ”ultimate significance [meaning], value or purpose” (s. 72). Dette var fokus for forrige nettleksjon, og er både prisippielt og praktisk viktig før man går over til positive argumenter for Guds eksistens.

Refleksjonsoppgave:

  • På hvilken måte kan argumentet om at livet er absurd uten Gud være viktig å ha på plass før vi presenterer argumentene for Guds eksistens? Hva tenker du burde først? Hvorfor?

 

2. Positiv argumentasjon for Guds eksistens

Craig har en historisk gjennomgang av fire klassiske gudsargument (s. 95-111)

 

Det ontologiske argumentet

«Hvis Guds eksistens er tenkelig, da må han faktisk eksistere.» Dette argumentet ble formulert av Anselm (død 1109 e.Kr). Han forsøkte å finne et argument ikke bare for å  bevise at Gud eksisterer, men at Gud også har alle de positive egenskapene som den kristne lære sier at han har (se Craig s. 95). Anselm «landet» i sitt resonnementet på at det ikke finnes noe større tenkelig vesen en Gud. Skulle vi tenke oss noe større en Gud, så måtte det være Gud. Det er altså ikke noe større en Gud som vi kan tenke oss. Craig bemerker «if the unbeliever agrees that God’s existence is possible, then he’s logically committed to the conclusion that God exists» (s. 196).

Les mer om det ontologiske argument hos Craig s. 95,183-189.

Du kan lese mer om det ontologiske gudsbevis på Wikipedia.

 

Det kosmologske argument

Dette argumentet tar sitt utganspunkt i at noe eksisterer og argumenterer for at alt som eksisterer må ha en forklaring for dets eksistens ut fra «First Cause or a Sufficient Reason for the cosmos.» Det kosmologiske argument er i realiteten en familie av ulike argument som kan grupperes under tre ulike hovedtyper knyttet til tre personer.

1. Al-Ghazali (”kalam-argumentet”) har sin bakgrunn fra tidlige kristne tenkeres forsøk på å avvise Aristoteles lære om at universet var evig. Det ble videreutviklet av middelalderens islamske teologer til et argument for Guds eksistens (Craig s 96). Craig formulerer kalam argumentet på følgende måte (s111):

  1. Alt som begynner å eksistere har en årsak.
  2. Universet begynte å eksistere.
  3. Derfor har universet en årsak.

Se forelesningen om kalam-argumentet.

2. Thomas Aquinas (død 1274 e.Kr) sitt kosmologiske argument er basert på «the impossibility of an infinite regress of simultaneously operating causes» (Craig s.97). Aquinas har fem måter å bevise Guds eksistens på, og tre av disse passer inn under det kosmologiske argumentet: 1. Argumentet for en ubeveget beveger, basert på bevegelse (Craig s. 97). 2. Argumentet for «første årsak,» basert på årsak i verden (Craig s. 97). 3. Argumentet et «absolutt nødvendig vesen», basert på eksistensen av kontingente (det vil si noe som er forårsaket av noe annet, noe som ikke har sin forklaring i seg selv) vesen (Craig 98).

3. G. W. F. Leibniz (død 1716) var en tysk matematiker og filosof, og hans kosmologiske argument har ofte blitt forvekslet med Aquinas kosmologiske argument. Leibniz argumenterer ikke for en ubeveget beveger, men for eksistensen til en Tilstrekkelig årsak ( Principle of Sufficient Reason – PSR) for universet (Craig s. 99). Det første spørsmålet som Leibniz stiller er «Why is there someting rather than nothing?» Hvorfor er det i det hele tatt noe som eksisterer? Det må være et svar på dette spørsmålet, fordi «ingenting skjer uten en tilstrekkelig grunn.» Du kan lese mer om Leibniz kosmologiske argument og PSR i nettleksjon: Lesson Craig Ch 3-4 God and reality.doc.

 

Se også Peter S Williams  forklare gudsargumentet fra første årsak, og svaret på Hawkins kritikk av argumentet.

 

Det teleologiske argumentet

Dette argumentet er kanskje det eldste og mest populære argumentet for Guds eksistens. Craig (s. 100-101) sier at dette beviset argumenterer for en intelligent designer av universet, på samme måten som vi konkluderer med en intelligent designer for ethvert produkt hvor vi ser spor av en formålsbestemt bearbeidelse som har hensikt og mål (telos). Craig gir videre en historisk oversikt over de teleologiske argumentene fra Platon og Aristoteles, via Thomas Aquinas til William Paley (Craig s. 100-103) .

 Se forelesningen om det teleologiske argumentet.

 

Det moralske argumentet

Det moralske argumentet for Guds eksistens innebærer eksistensen av et Vesen som er legemliggjøringen av  den ypperste Gud, som er kilden til de objektive verdier som vi erfarer i verden. Denne tankegangen går helt tilbake til Platon (Craig s. 104). Dette argumentet står sentralt i C.S.Lewis sin tenkning og i boken Mere Christianity. Les mer om det moralske argumentet hos Craig s. 104-106, 172-182.

Craig formulerer det moralske argument på følgende måte

  • Premiss 1. Hvis Gud ikke eksisterer, eksisterer heller ikke objektive moralske verdier og plikter.
  • Premiss 2. Objektive moralske verdier og plikter eksisterer.
  • Konklusjon: Derfor må Gud eksistere.

Craig bemerker at «Argumentet er ikke at tro på Guds eksistens er nødvendlig for moralske verdier og plikter, men at Gud er nødvendig for den objektive virkeligheten av moralske verdier og plikter.» (Craig s. 176)

 Se forelesningen om det moralske argumentet

 

Refleksjonsspørsmål:

  • Lag en kort beskrivelse av hvordan de fire positive argumentene for Guds eksistens er oppbygd.
  • Beskriv forskjellen mellom de tre ulike versjonene av det kosmologiske argument.
  • Craigs forsvar av kalam-argumentet.

Craig gir et utførlig forsvar av kalam-argumentet ( s 111).

  • Premiss 1: Alt som begynner å eksistere har en årsak.
  • Premiss 2: Universet begynte å eksistere.
  • Konklusjon: Universet har en årsak.

Refleksjons og arbeidsopgaver (ut fra s. 111-156) ved å angi hva som er:

  • Sammenfatt Craigs grunnargument for premiss 1.
  • Sammenfatt Craigs to filosofiske argument for premiss 2 (s. 116-124) .
  • Sammenfatt Craigs to naturvitenskapelige argument for premiss 2 (s. 125-150).
  • Sammenfatt Craigs to argument – filosofisk og naturvitenskapelig – for at årsaken er en person (s. 150-156).
  • Hva er din respons på kalam-argumentet? Holder det logisk?

 

Lykke til med arbeidet!

No Responses