Blog

Categories: KL103 Nettleksjon

KL103: 5 — Jesu identitet og oppstandelse

Denne leksjonen tar for seg materialet i Craig, Reasonable Faith, kap. 7 og 8

 

Innledning

Ethvert livssyn har apologetiske utfordringer i dette å måtte forholde seg til spørsmål, innvendinger og alternativer. Noen problemstillinger synes imidlertid å være mer sentrale enn andre i møtet mellom ulike livssynsperspektiv. En klargjøring av disse og hvordan de er blitt møtt med utgangspunkt i det kristne livssynets apologetikk, er derfor av stor relevans inn i samtidens livssynsmangfold. På bakgrunn av dette gir KL103 en grunnleggende innføring i sentrale grunntema for kristen apologetikk.

Denne leksjonen tar først opp forskningen omkring den historiske Jesus og Jesu guddommelighet. Dernest er det argumentene for Jesu oppstandelse som er i fokus. Disse to kapitlene hører nøye sammen. Det er Jesus radikale påstander om seg selv som gjør hans oppstandelse til en spesiell utfordring. Vi vil ikke bare argumentere for at Jesus har levd, eller at han har blir reist opp fra de døde, men at hans oppstandelse er nekreftelsen på at han har en spesiell relsajon til Gud, som Guds Sønn.

Aktualisering

Som en oppvarming til temaet kan du se Jonas Gardells introduksjon til sin bok Om Jesus. Klippet finner du på youtube.
  • Hva sies i klippene om Jesus? Hva antydes om kildene?
  • Hvordan vil du begynne en samtale med en som hadde sett klippet?

 

Jesusforskningen  (Craig kapittel 7)

Den moderne Jesus-forskningen har tre tydelige epoker:
1. Den første epoken kalles The old quest (Craig  288-290) og begynte i opplysningstiden. Målet var å finne den historiske personen bak personen som i evangeliene blir presentert som Jesus fra Nasaret. Tidens interesse for historie og historisk forskning førte til at kirkens tradisjonell syn på  Jesus, ble ignorert til fordel for Jesus som en lærer i etikk. Det ble forsøkt å gi en naturlig forklaring på Jesu under og oppstandelse. Evangelienes fortellinger om Jesus ble sett på som en myte. Denne første bølgen Jesusforskning endte med den Tyske Nytestamentlige teologen Albert Schweitzer, som sa at «vi vet ikke hvem Jesus virkelig var.» I følge Schweitzer har teologien i urkirken farget historien om Jesus så mye at det ikke lenger er mulig å skille den historiske Jesus fra troens Kristus. (Craig s 290).
2. I den neste epoken (kalt «The new quest» Craig s. 290-294) var personer som Rudolf Bultmann og hans disipler sentrale. Bultmann hevdet på lik linje med D.F. Strauss at evangelienes fortelling om Jesus var gjennomsyret av myter. Det som var viktig var å finne den sentrale sannheten som blir presentert i mytene. Flere av Bultmanns disipler var ikke enig med sin lærer i at Jesu eksistens var nok til å kunne forsvare Kristus-ideen som grunnlag for våre liv i dag. De la som en premiss at det må være en sammenheng mellom den historiske Jesus og troens Kristus. Dersom historien om den historiske Jesus reduseres til myter, blir spørsmålet: hvorfor skal disse mytene bli forkynt og lært til å utforme en sannhet som gir nøkkelen til vår eksistens (Craig s 290-291).
3. Den tredje bølgen kalt «The third quest» (Craig s. 294-296) har foregått de siste tiårene. Denne har blitt karakterisert som «the Jewish reclamation of Jesus.» Jødiske forskere har studert NT for å vurdere Jesus på en positiv måte og forsøke å gjeninnlemme ham i jødedommen (Craig s 294). En rekke ikke-jødiske forskere har arbeidet med å tolke Jesus med jødisk tanke og kultur som kontekst (Craig s. 295).

 

Refleksjonsoppgave:

  • Prøv å finne hovedprinsippene i disse tre forsøkene å å finne den historiske Jesus.
  • Prøv også å finne personene bak disse prinsippene, og reflekter over hvordan tiden disse personene levde i, påvirket deres tanker om den historiske Jesus.
  • Hvorfor skal vi tolke Jesus inn i en jødisk kontekst? Er det ikke veldig «begrensende
  • Hva kan du svare til påstanden: «Men forskere har jo kommet til at Jesus og NT i hovedsak er myter og legender. Vi kan ikke ta det på alvor historisk.»

 

Jesu selvforståelse (Craig kapittel 7)

Craigs forsvar av Jesus guddomlighet: to argument
1. Eksplisitt kristologi: s 300-318.
2. Implisitt kristologi, fire dimensjoner i evangelienes beskrivelse av Jesus, s. 319-327.
Her inngår blant annet
  • Jesus betraktet seg selv som unik i meningen Guds Sønn.
  • Jesus gjorde krav på å tale og handle med guddommelig autoritet.
  • Jesus påstod at han kunne utføre mirakler.
  • Jesus gjorde krav på å avgjøre menneskets evige skjebne.

 

Refleksjonsoppgave:

  • Beskriv hvordan Craig motiverer disse fire påstandene.
  • Formuler hva du selv synes er de beste argumentene for Jesu guddommelighe
  • Hva betyr det når vi sier Jesus er «guddommelig»?
  • Bibeltolkere sier at tittelen «Guds sønn» ikke trenger å bety guddommelighet. Israels konge kunne betegnes som det uten å være guddommelig. (Finn henvinsinger). Hvordan vil du responedere på dette?

 

Jesu oppstandelse (Craig kapittel 8)

Historisk bakgrunn  

Den klassiske argumentasjonsstrategien for oppstandelsen besto i tre steg:
  1. Evangelienes innhold er autentisk, det vil si stammer fra apostlene. Dette kan begrunnes med interne og eksterne argument (Craig s. 334-336).
  2. Evangelienes tekst er uforstyrret, Craig s. 336-337.
  3. Evangeliene er historisk troverdige i sine påstander, Craig s. 337-342.
Craig viser til at det fins to historiske faktorer som har underminert en slik historisk apologetikk.
  1. Framveksten av bibelkritikken. Det gjorde at man ikke lenger hadde den tilliten til skriftene som utgangspunkt.
  2. Framveksten av subjektivismen. Merk her sammenfallet med tematikken vi har berørt omkring «tro og viten», hvor tro og religion i det moderne er skjøvet inn i privatsfæren. Tro er ikke forventet å ha et objektivt, – og heller ikke historisk – grunnlag.
Dette er grunnen for at Craig velger en annen argumentasjon, en fremgangsmåte som ikke er så sårbar for denne form for kritikk.

 

Craigs argumentasjon for oppstandelsen

Craig argumenterer i denne boken altså ikke på klassisk vis, hvor han først må argumentere for det nye testamentets troverdighet. Craig sier vi kan begrunne tro på Jesus oppstandelse på allment aksepterte fakta om Jesus. Argumentasjonen til Craig bygger på tre historiske fakta, som er uavhengig av hverandre.

 

1. Den tomme graven, Craig s 361-371.

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvilke åtte faktorer viser Craig som belegg for at graven er tom?
  • Hvilke tre alternative forklaringer avviser han?

Les dybdeartikkelen om de kvinnelige vitnene og den tomme graven.

2. Den oppstandne Jesus viser seg, Craig s.384-386. 

Refleksjonsspørsmål:
  • Hvilke tre argument bruker Craig?
  • Hvilke fire argument bruker Craig mot hallusinasjonsteorien?

 

3. Den kristen tros opprinnelse, Craig s. 387-395.

Uten oppstandelsen blir den kristne troen på Jesus som Messias og Guds sønn ubegripelig. Craig argumenterer for at det ikke går å forstå oppstandelsestroen som et resultat av samtidig innflytelse.

Hvilke er Craigs argument for at troen på oppstandelsen ikke kan forklares ut fra :
  • Jødisk innflytelse
  • Hedensk innflytelse
  • Kristen innflytelse

Craig oppsummerer sin argumentasjon ved å henvise til den prinsipielle overensstemmelsen mellom hans egen argumentasjon og:

  • Ni kriterier som blir brukt for å argumentere historisk for autentisiteten i Jesu oppstandelse (s 395-396). Disse brukes for å rive ned de alternative hypotesene.
  • Sju kriterier som blir brukt til å teste historiske hypoteser og bruke dem på hypotesen at «Gud reiste Jesus opp fra de døde.» (s 397-399).

 

Refleksjonspørsmål

  • Hvordan vurderer du Craig sin metode i forhold til det klassiske argument for Jesu oppstandelse?
  • Reflekter over kriteriene Craig henviser til. Hvilke tenker du er spesielt viktige? Hvilke vil du legge spesiell vekt på i argumentasjon for Jesu oppstandelse?

 

 

Finn også ytterligere materiale på Reasonable Faith Tools. Her finner du audio- eller videomateriale.

(Foto: Jesus: Flickr, Thomas og Jesus: Wikipedia)

Related Posts

No Responses